Logo for Dialekt gruppen på Jenle

KJØRMES KNUD’

Udgivet: 11. Mar. 1916

Kjørmes Knud’

„Kjørmes Knud’
han holder herud’
med hans fir’ hwid’ Stud’.”
Buendmandssej’.

Kjørmes Knud’, hør ham tud’
te hans krid-hwid’ Stud’,
nær han swinger hans Swøef fræ Nordowst om dje’Snud’!
Kjørmes Knud’ med hans Stud’
sætter sni øwer Fur’,
saa det knarker af Frøst fræ dje Bringstykk’ og Pud’.

Kjørmes Knud’, Kjørmes Knud’,
a haar tit høt dæ tud’
som i Daa, nær æ Rim den vild blind’ mæ mi’ Rud’.
Kjørmes Knud’, Kjørmes Knud’,
sikken Vejlo derud’!
I haar Snø i jer Skjek bode dæ og di Stud’.

Kjørmes Knud’, Kjørmes Knud’,
det war faale te Stud’,
søn det wolmer og kwolmer med Snø fræ dje’ Snud’.
Kjørmes Knud’, Kjørmes Knud’,
fo da Hold po di Stud’;
tho æ Himmel den stor i jen Toeg for mi Rud’!

Kjørmes Knud’, Kjørmes Knud’,
ka do skjøtt dæ derud’,
tho do hwister med Halmstakk som anner med Klud’.
Øwr æ Møn! Læd no vær’!
Ka do osse kjør dær!
Hwem haar røjt dæ di Stud’, da do sidst haaj em fræ.

Kjørmes Knud’, med di Stud’
kyr’ do twat for mi Rud’
med en Stjat lisse laang som fræ Naur og te Bur.
Kjørmes Knud’, vælt derud’
no æ Skorsten si Tud’?
saa Gud naadigen spaar jen æ Taag po æ Mur’!

Kjørmes Knud’ kjørr’ med Stud’
twat po Marker og Mur’,
øwer Knold’, øwer Kjar’, øwer klukkendes Tud’.
Kjørmes Knud’, Kjørmes Knud’!
Hej! no skjenner hans Stud’
og tar Herred’ og Sown’ i jen brølendes Fur’!
KJØRMES KNUD’